Utarbeidet høsten 2007 av Hege Høivik Bye, Gry Kamilla Rotnes Holmdal og Marianne Bille.

Formål
Etiske retningslinjer har som formål å gi veiledning og støtte dersom man gjennom sitt arbeid skulle komme opp i situasjoner som krever vanskelige etiske vurderinger som strekker seg utenfor den allmenne etikken. En bevisstgjøring vil også kunne føre til større grad av etisk refleksjon i det daglige. Å ha klare fagetiske prinsipper å rette seg etter vil bidra til at man opptrer på en profesjonell og pålitelig måte, noe som igjen er med på å skape grunnleggende tillitt og trygghet hos klienten, samt beskytte klienten for uhensiktsmessig intervensjon. God etisk oppførsel vil i tillegg bidra til at tilliten til personer med masterutdannelse i psykologi skapes og opprettholdes.

De etiske retningslinjene baseres på fire hovedprinsipper: respekt, kompetanse, ansvar og integritet. Dette følger standarden til den britiske psykologi foreningen (The British Psychological Society). Retningslinjene er basert på, og er delvis identiske med, de britiske retningslinjene. I tillegg er de etiske retningslinjene til EFPA (European federation of psychologist associations) , APA (American Psychologist Association), CPA (Canadian Psychologist Association) og NFP (Norsk psykologforening) gjennomgått i arbeidet med de foreliggende retningslinjene.

Retningslinjene regulerer den faglige virksomhet, hvilket betyr de situasjoner hvor medlemmer av MIP praktiserer yrkesmessig virksomhet i relasjon til enkeltindivider, grupper eller organisasjoner. I det følgende vil uttrykket ”medlem” omhandle personer som har en mastergrad i psykologi, og som er medlem i Masterforeningen i Psykologi. Uttrykket ”klient” referer til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som medlemmet er i kontakt med gjennom sitt arbeid.


1. Respekt
Medlemmer viser respekt for klientens verdighet og integritet, og søker å unngå å bruke sin kunnskap på en måte som kan virke krenkende eller undertrykkende på andre. Medlemmer er oppmerksom på klienters og allmennhetens kunnskap og erfaring, og viser respekt for andres ekspertise, forpliktelse og ansvar.

Videre viser medlemmer respekt for individuelle, rollemessige og kulturelle ulikheter som kan være gjeldende i forhold til kjønn, seksuell orientering, etnisk bakgrunn, religion, alder, språk, sosioøkonomisk status eller lignende. Dette innebærer også å være oppmerksom på egen rolle, bakgrunn og tilhørighet.

Konfidensialitet og personvern
Medlemmer har ansvar for å sikre et adekvat personvern ved å sørge for at både oppbevaring og bruk av personopplysninger følger de gjeldende lover og forskrifter. Medlemmer har taushetsplikt når det gjelder opplysninger som mottas i fortrolighet, så sant ikke tilbakeholdelse av opplysningene strider mot norsk lovgivning. Klienten skal informeres om taushetspliktens begrensninger som følge av loven. Taushetsplikten skal opprettholdes også etter at arbeidsforholdet er avsluttet.

I situasjoner hvor det innhentes og lagres personopplysninger skal gjeldende regelverk for dette følges. Det må i tillegg innhentes informert samtykke fra opplysningenes opphavsperson i tilfeller hvor man ønsker å ta vare på slikt materiale for senere gjenbruk.

Informert samtykke
Medlemmer skal søke å innhente informert samtykke fra alle klienter som deltar i forskning. Informasjon om når, hvordan og fra hvem samtykket er gitt skal dokumenteres. Medlemmer forsikrer seg om at klienter, særlig barn og sårbare voksne, får mulighet til å forstå hva deltakelse i det aktuelle forskingsprosjektet innebærer, dets formål og forventede konsekvenser. Dette skal danne grunnlaget for informert samtykke. Hvis forskningsprosjektets natur tilsier at det ikke er mulig å innhente informert samtykke, skal prosjektet vurderes av en relevant instans (for eksempel regional etisk komité). Dersom forskningsprosjektets natur, formål eller konsekvenser endrer seg over tid bør supplerende informert samtykke innhentes.

Med mindre informert samtykke er innhentet skal observasjon i forskningsøyemed begrenses til situasjoner hvor de som studeres rimelig kan forvente å bli observert av fremmede. Det må i denne sammenhengen tas hensyn til lokale kulturelle verdier, samt retten til privatliv for mennesker som, tross at de befinner seg i det offentlige rom, kan oppfatte seg usett.

Tilbakeholdelse av informasjon og å bevisst villede klienter skal unngås med mindre det er absolutt nødvendig for forskingen. For eksempel i eksperimentelle studier der informasjon om studiens formål vil kunne gi ugyldige resultater. I slike tilfeller skal det legges spesielt vekt på omsorg for klientens vel og ved første passende anledning skal klienten gjøres kjent med hva som har skjedd. Deltakere i forskning skal kjenne til at de kan trekke seg fra forskningen, og at de da kan kreve at data som identifiserer dem skal ødelegges.

2. Kompetanse
Medlemmer søker å opprettholde og utvikle høy faglig kompetanse i arbeidet sitt. Dette innebærer blant annet å oppdatere seg på kunnskap om vitenskapelig og yrkesmessig utvikling innenfor sitt arbeidsområde. Psykologien befinner seg i en kontinuerlig utviklingsprosess på bakgrunn av stadig utvikling av ny kunnskap og nye metoder. I tillegg skjer det kontinuerlige forandringer i samfunnet generelt, noe som igjen fører til at nye problemstillinger oppstår. På bakgrunn av dette er det viktig at medlemmer ser sine begrensninger og anvender sin kompetanse med omhu, samt er oppmerksom på andres kunnskaper og kvalifikasjoner.

Medlemmer er seg bevisst sine svake og sterke sider, både personlig og faglig, og kan på bakgrunn av dette foreta vurderinger av egen kompetanse/ manglende kompetanse i forhold til ulike oppgaver. Dette innebærer at medlemmer kun tar på seg oppgaver som vedkommende er kvalifisert til å utføre på bakgrunn av utdannelse og erfaring. Medlemmer er bevisst over sine kompetansebegrensninger når det gjelder klinisk psykologi, og informerer klienten om dette i aktuelle situasjoner.

En viktig forutsetning for å opprettholde en høy faglig kompetanse er at medlemmer er oppmerksom på fagetiske prinsipper, at han/hun stadig foretar etiske vurderinger, og integrerer disse i sin yrkespraksis.

3. Ansvar
Medlemmer tar selv ansvar for sin yrkesutøvelse når det gjelder kvalitet og konsekvenser, men er i tillegg bevisst på sin rolle som representant for sin yrkesgruppe overfor andre. Medlemmer er klar over sitt ansvar overfor en klient også etter at arbeidsforholdet formelt sett er avsluttet.

Ansvar for ansatte, assistenter, studenter og andre under veiledning.
I rollen som leder/ veileder søker medlemmet å være oppmerksom på etiske aspekter ved ansattes /studenters atferd. I en eventuell undervisningssammenheng forplikter medlemmer seg til å vie oppmerksomhet overfor ulike arbeidsmetoders styrker og svakheter i tillegg til mulige etiske implikasjoner.

Ansvar for deltakere i forskning
Alle forskningsprosjekter skal vurderes med tanke på hvilke mulige negative konsekvenser forskningen kan innebære for deltakernes psykiske og fysiske helse og velvære. Deltakere i forskning skal ikke belønnes (for eksempel økonomisk) for å få dem til å utsette seg for mulige skader som de ikke ville opplevd som følge av sin normale livsførsel. Dersom deltakere i forskning belønnes økonomisk eller på annen måte, skal de kjenne til at dette ikke påvirker deres rett til å trekke seg fra forskningsprosjektet. Hvis man i løpet av et forskningsprosjekt avdekker alvorlige psykiske eller fysiske problemer som forskningsdeltakeren ikke kjenner til, skal personen informeres om dette.

Medlemmer utvier stor varsomhet dersom deltakere i forskning søker råd og hjelp i forbindelse med psykologiske eller andre spørsmål, og henviser personen videre dersom spørsmålets alvorlighetsgrad tilsier det.

Når forskningsprosjektet er avsluttet skal man så langt det er mulig debrife deltakerne. Debrifingen har til hensikt å gi informasjon om resultatene fra forskningen, og å avdekke eventuelle uforutsette skader/problemer/misforståelser som kan ha oppstått, slik at dette kan håndteres på en god måte.

4. Integritet
Medlemmer opptrer ærlig og respektfullt overfor de involverte parter for å fremme integritet innen forskning, undervisning og anvendt psykologi.

Medlemmer gir korrekte opplysninger om egne kvalifikasjoner, utdannelse, erfaring og kompetanse, og benytter kun de yrkesbetegnelser som utdanning og stilling gir rett til. Videre søker medlemmer å være ærlige og nøyaktige når faglige konklusjoner, synspunkt, og forskningsfunn formidles. Medlemmer er nøyaktige i forhold til eget eierskap/ bidrag til forskningsprosjekter eller andre fellesarbeider, og andres bidrag skal rettmessig anerkjennes.

Medlemmer foretar en vurdering over hvilke følger det kan få for relasjonen til klienten, enten som enkeltperson eller organisasjon, dersom han/hun mottar gaver eller andre tjenester fra klienten. Videre har medlemmer et ansvar for aldri å utnytte sin stilling til å oppnå personlige fordeler, noe som vil kunne gå på bekostning av både personlig og faglig integritet.

Bruk av retningslinjene
De etiske retningslinjene skal kunne støtte medlemmer i sitt daglige arbeid og tenkning, samt være en veileder i løsningen av etiske problemstillinger. Etisk refleksjon er en kontinuerlig prosess. Fortløpende etisk refleksjon bidrar til økt bevissthet omkring temaet og dermed kan det medvirke til at etiske dilemmaer lettere identifiseres.

Nyttige nettsider
www.etikkom.no (nettsidene til de norske forskningsetiske komiteer)
www.forskningsradet.no (Norges forskningsråd)